Skvallerkål finnes i Europa, Asia og Nord-Amerika og ble innført til Norden som medisinplante i middelalderen. Munkene som innførte planten brukte den som medisin mot gikt. Plantens latinske navn (podagraria) forteller at den har vært brukt mot gikt og revmatisme fra gammel tid. Skvallerkål kan bli optil 1 meter høy. 
Den er en flerårig skjermplante med små blomster og krypende jordstengler med mange utløpere. Fin honningplante.

Mange hageeiere synes det er et brysomt ugress, men matentusiastene ser på den som en lekker og næringsrik urt.
Bladene har en frisk og syrlig smak, og en lukt som minner om selleri. Røttene og bladene høstes om sommeren før blomstring, og kan brukes friske, tørket eller fryst . Sesongen varer fra april til august, men den plukkes helst i april og mai når skuddene er små og milde i smaken. Jo eldre bladene blr jo bitrere blir de.
Skvallerkål er en slektning av persille, dill, løpstikke og pastinakk.
Skvallerkål er rik på C-vitamin, jern, fenoler, flavonoider og harpiks. Den inneholder 10 ganger så mye protein som for eksempel løvetannblader.

Skvallerkål virker beroligende, antirevmatisk, urindrivende, betennelseshemmende, krampeløsende, kløestillende, antibakteriell og sårhelende. Bra å bruke mot gikt, revmatisme, hemoroider, åreknuter, smertende ledd, fordøyelsesbesvær, nyresykdommer, blærelidelser, hudbetennelser, forbrenninger, insektstikk og sår.

Unge blader som knapt har foldet seg ut, er en fin vårgrønnsak og kan brukes i supper, stuinger, salater, pesto, limonade og forskjellige ovnsretter - gjerne sammen med brennesle. Blomstene av skvallerkål har en behagelig og mild smak og kan brukes som garnityr. Du kan prøve å steke, smørdampe eller sautere den som spinat.

Tørk unge skudd og oppbevar de tørt og mørkt.
Knus rett før bruk og tilsett i supper og sauser.
Med alderen får bladene en besk smak,
så derfor bør man unngå å bruke gamle blader.

OPPSKRIFTER

TE - SAFT - URTEVANN
La en kjele eller mugge med oppklipte skvallerkålblader trekke i vann (kaldt eller lunkent) i noen timer, gjerne sammen med et par sitronbåter og litt honning. Nydelig leskedrikk, både kald og varm! 
Rent uttrekk (uten sitron og honning) er et deilig hudvann og er god å bruke som øyenkompress for "slitne" øyne: Legg bomullsdotter dyppet i skvallerkåluttrekk på øyenlokkene,  len deg tilbake og slapp av og la kompressene virke i 10-15 minutter.

PASTA.
Fres opp skvallerkålblader med litt vårløk og hvitløk i olivenolje, tilsett litt matfløte eller creme fraiche, samt en klunk hvitvin eller sitronvann.
La dette koke inn mens du koker pasta.
Før servering rører du i noen terninger fetaost i sausen,
og så vender du inn pastaen til slutt.

SUPPE
1 stor løk hakket
2 hvitløksbåter
2 middels store poteter vasket og hakket
1 neve sopp
2 store never unge skvallerkålblad vasket og hakket
ca 1 liter grønnsakskraft

Sauter løken til myk
tilsett sopp, poteter og hvitløk og sauter i 3 minutter
Tilsett grønnsakskraften og kok suppen til potetene er myke.
Tilsett skvallerkål og la småkoke i 5 minutter.
Puree og tilsett mer kraft om ønskelig. Tilsett salt pepper, chili.


PESTO
Du kan bruke alle oppskriftene på pesto og erstatte det grønne med skvallerkål.
Her er et forslag.

100 gr skvallerkålblader
2-3  fedd hvitløk
50 g pinjekjerner (hasselnøtter, mandler eller cashewnøtter)
2 dl olivenolje
100 gr parmesan
salt, pepper og litt sitron

Skyll og vask skvallerkålen Skjær bort stilkene.
Rist pinjekjernene i en tørr panne. 
Riv parmesanen. Skrell hvitløken og ha alle ingrediensene unntatt oljen i en hurtigmikser. Kjør på lav hastighet mens du heller oljen i, litt og litt.
Oppbevares i kjøleskap. Kan også fryses. 

STUING
Plukk en god bukett unge blader. Ta gjerne litt mer enn du tror du trenger, da de synker litt sammen.
Plukk vekk de kraftigste stilkendene og skyll bladene.
De skal trekkes i 5-10 minutter.
Lag hvit saus av f.eks.
1 ss smør/ olje
2-3 ss mel
4 dl melk/plantemelk
litt salt
Tilsett evt. hvitløk, muskattnøtt og urtesalt

TOMATSALAT
Bland like deler av skivet tomat med skvallerkålskudd.  
Dryss over hakket løk/purre.                                                                     
DRESSING  
Bland like deler god olivenolje og appelsinjuice.
Salt etter smak.

PIZZA
75 gr. sammalt hvete                                                         
1,5 gr gjær
4 ss urtete
2 ss olje
1 neve hakket svallerkål
3 tomater
1 dl revet ost
1 paprika
1 dl sjampignon i skiver
1 ts oregano

Rør mel, salt, gjær og det våte sammen.
Form deigen til en kule, som kjevles tynt ut på et melet bord.
Fordel finhakket skvallerkål, tomater i skiver,
revet ost,  paprika og sjampignon skiver og dryss over oregano.
Stekes ved 200 grader til lysebrun og sprø i kanten - ca 35 minutter.

FALAFEL MED SKVALLERKÅL

250 g ferdig bløtlagte kikkerter
1/4 løk
2 store never skvallerkål
1 toppet ss hvetemel
1 hvitløksfedd
1 ts spisskummen
1 ts koriander
1/4 ts chili
1 ts malt paprika
1/6 ts pepper
1/2 ts salt

Skyll kikkertene og rist av vannet.
Ha alt i en matmikser,
Kjør til alt er blitt knust, og du får en deig som er god å forme.
Lag teskje store boller.

Stek de i rapsolje på høy varme, 
trykk de litt flate med en gaffel.

Stek de til de er gylne, på begge sider.

 La de renne av seg på et kjøkkenpapir

Falafel kan spises som de er som snacks, serveres i pitabrød med salat til,
eller som her med couscous salat.

COUSCOUS SALAT
Per porsjon lages av 1 dl couscous, som has i 1 dl kokende vann.
Vent i 4 min, til all veska er borte.
Bland i 2 ss olivenolje, 1 ss sitronsaft,1 oppdelt nektarin og en neve med mynteblader. 
Smak til med salt og nykvernet pepper.

Er du i tvil om du har et medisinsk problem, bør du først oppsøke lege.
Rådene vi gir må ikke erstatte behandlingen som din lege gir deg.