Groblad (Plantago major)
Groblad hører til Kjempefamilien (Plantaginaceae) Det er en lav, viltvoksende flerårig urt som vokser i veikanter, på tun og plener. Den blir mellom 10 -50 cm høye, og har brede mørkegrønne blad som sitter i en rosett nederst på stilken. Blomstene sitter tett i smale, stive aks med grønngule til brune små blomster. Røttene er korte og trevlete. Groblad er en av de eldste medisinplentene. Planten har blant annet høye konsentrasjoner avvitamin K, vitamin A, vitamin C og kalsium. Den inneholder også en rekke syrer, aminosyrer og karbohydrater. Innholdsstoffene kan bidra til å senke kolesterol, redusere smerte og hevelse, betennelser og slim-produksjon, samt til åpne luftveiene. De kan også være i stand til å drepe bakterier og sopp.
Det latinske slektsnavnet Plantago kommer av planta som betyr fotsåle. Artsnavnet major betyr stor. Navnet groblad er knyttet til plantens velkjente evne til å helbrede sår og verk. Dette har vært kjent gjennom den greske legen Dioskorides. Han anbefalte groblad til bruk på sår så langt tilbake som til 100 tallet etter Kristi fødsel. Det er kjent at romerne brukte groblad for såre føtter under soldatenes lange marsjer. Også innenfor norsk folkemedisin er groblad brukt mot ømme føtter og infiserte sår. Friske blad ble lagt på sår, knuste blad i omslag på hevelser og for å stanse blødning ved småskader. Dette hjalp også ved forbrenninger og skulle lindre ved stikk av bier, mygg og veps. Ofte ble det stukket hull i bladene med en nål. Hullene skulle trekke sårverken bedre ut, og få bladet til å feste seg bedre. Fremesiden leger, baksiden trekker ut: Først ble undersiden av bladet lagt med nervene mot huden for å dra ut materien og rense såret. Etter noen dager ble oversiden av bladet lagt mot såret, og da ville det gro.
Grobladfrø har et slimlag ytterst i skallet, som gjør at de kleber seg til alt de kommer i berøring med, som fottøy, redskaper og vognhjul. En grobladplante kan produsere rundt 20 000 frø. Indianerne ga planten navnet ”den hvite manns fotspor”, fordi planten ble fraktet mellom kontinenter ved menneskers forflytninger.
Plukk friske groblad og press ut saften fra bladene. Dette kan brukes både utvortes og innvortes. Man kan også lage et uttrekk av frisk eller tørket urt, ved å helle 1 dl. kokende vann over 20 – 30 gr. friske eller tørkede blader. Hvis du for eksempel harplager i tennene kan du skylle munnen med dette uttrekket. Man kan lage en tinktur av bladene ved å legge ca 25 gr. friske blader eller 10 gr. tørkede blader pr dl. 40% sprit og la stå i minst 14 dager (siles). Man kan også lage en olje av groblad, ved å hakke grovt opp ca 100 gr. blader til 4-5 dl. olivenolje. Blandes i et glass og settes i et solrikt vindu i 3 uker. Pass på at oljen dekker bladene, så de ikke mugner. Siles og oppbevares kaldt. Brukes både til mat og som hudolje til alle hudtyper.
Hele planten er spiselig. Groblad kan plukkes hele sommerenog brukes friske i salater eller kokes til for eksempel spinat, suppe, i stuinger eller urtekaker. De unge bladene er best, da eldre blader gjerne smaker beskt og har grove og seige nerver som må fjernes før de kan spises. Frøene som inneholder B1 vitamin kan spises, enten rå eller kokt. De kan også tørkes. Klipp av blomsterstanden og heng de opp til tørk.
HVA KAN GROBLAD BRUKES TIL
Avkok/TE med 20-30 g blader og/eller rot per liter vann, kokes i 3-5 minutter. Drikk 3-5 kopper daglig.
Luftveislidelser. Akutt eller kronisk bronkitt, bronkial katarr, astma. Planten fortynner sekretene, er slimløsende, demper betennelse i bronkienes slimhinner og virker hostelindrende.?Groblad har vært brukt som tilleggsbehandling ved lungetuberkulose.
Fordøyelsesplager. Tykktarmbetennelse (kolitt), tarmgass, oppblåst mage på grunn av gass eller dårlig fordøyelse, forråtnelse i tarmen, diaré. dysenteri, kronisk forstoppelse med betennelse i tykktarmen.
Samme avkok som over, men mer konsentrert (50-100 g per liter) til gurglevann, øyeskylling, hudkompresser, sittebad eller klyster.
Munn- og halslidelser, brukt til gurgling og munnskylling. Groblad anbefales ved betennelse i slimhinnen i munnen (stomatitt), betennelse i tannkjøttet (gingivitt), halsbetennelse (faryngitt), betennelse i mandlene (tonsillitt) og betennelse i strupen (laryngitt). Virkestoffene i planten demper betennelse, kløe og irritasjon i halsen, og lindrer hosten ved kikhoste.
Hemorroider. Sittebad og klyster med avkok av groblad er svært effektivt mot betente hemorroider.
Lidelser i øynene. Øyebad med avkok av groblad lindrer øyelidelser som betennelse i øyets bindehinne (konjunktivitt) og betennelse i øyelokkranden (blefaritt).
Omslag med blader. Vask bladene og forvell dem i kokende vann i ett minutt for å sterilisere dem. Legg dem deretter på såret ved hjelp av et par sterile pinsetter. Fest dem med bandasje og skift 2-3 ganger daglig
Åreknuter, blødninger eller betente sår, brannsår. Legg omslag av groblad rett på såret. Kan også hjelpe mot kviser.
Insektbitt. Er du blitt bitt av et insekt, kan du gni bittet kraftig med groblad før du legger på et omslag med groblader.
Det homøopatiske middelet Plantago lages av den friske planten med rot. Middelet brukes bl.a. ved tannverk, øreverk og sengevæting.
Det anbefales at gravide og ammende unngår å bruke groblad.
OPPSKRIFTER
Tørre frø er lett å trekke av med fingrene direkte i for eksempel en brød/bolledeig. Bruk oppskriftene du pleier og tilsett en neve grobladfrø. Sunt og godt.
Tofufylte grobladswraps
150 gr tofu
1 krm salt
1/4 stort eple av en syrlig sort
1/2 liten gul løk
1 liten vitløkskløft
1 ss revet fersk ingefær
0,5 dl jasminris
30 stk store groblad til å rulle i
En skvett honning å strø over
1 ss olivenoje i bunnen av pannen
Kok risen. Mens risen koker: Hakke løk og chili fint. Riv eple, ingefær og hvitløk. Legg tofu i en skål sammen med løk, eple, ingefær, hvitlök og chili. Smul sammen til en masse. Stek massen på middels varme til nesten all veske har fforsvunnet. Tillsett risen når den har kokt ferdig og blana sammen allt godt. La fyllet stå og hvile en stund. Forbred grobladene ved å koke de i buljongvann i tre minutter. Gjenta dette 2 ganger. Detta for at de skal få mykere konsistens og mildere smak.
Legg to blad vedsiden av hverandre og legg i passe fyll. Rull sammen og brett inn kantene til en fin pakke. Surr på kjøkkenhyssing om nødvendig.
Legges dem i en ildfast form med litt olje i bunnen. Om du vill kan du strø litt honning over rulettene før du steker de i ovnen i ca 15-20 min 180 grader till de har fått litt farge.
GROBLAD DIP
250 gr. kål
1 syrlig eple
1 tomat
1 dl hakkete groblader
2 dl creme fraiche
2 ss olivenolje
1 fedd hvitløk
Finhakk kålen og tilsett det finrevete eple pluss tomat skåret i tynne båter. Bland inn hakket groblad. Rør creme fraiche med olivenolje og knust hvitløk og fordel dressingen godt i salaten. Spis evt. denne dippen som fyll i pitabrød.
POTETPANNEKAKER MED GROBLAD
300 g poteter
2 ss. olje
1 ts. urtesalt
1 dl fínthakkede blader av groblad
Rens potetene og riv de grovt. Press ut veten. Hell olje i en varm stekepanne og bland de revne potetene godt med de finhakkede grobladene. Bred ut massen på en gloende varm panne og dryss over urtesalt. Stek pannekaken til den er gylden og snu den. Stekes på den andre siden i ca. 5 min. Server med friskhakkede urter og for eksempel en groblad dip..
EPLEKAKE MED GROBLADFRØ
1 ts. grobladfrø
1,5 dl havremel
1,5 dl maismel
1 ts bakepulver
1,5 dl rørsukker
1 dl eplemos
1 ss kokosfett
1 ss rapsolje
epler skåret i båter
1 dl havre-yogurt
2 ss ristede rapsfrø (Om du ikke har det kan du bruke valmuefrø eller noe annet godt som kan fungere som strøbrød)