Brennesle/Stornesle (Urtica dioica)
Storneslen er et av våre eldste ugress. Den blomstrer fra juni til september. Det finnes rapporter om funn av stornesle blant makrofossiler i Sør-Skandinavia, helt tilbake til 10.000 f.Kr.
Brennesle er en flerårig plante med lansettformede eller smalt hjerteformede 4 -9 cm lange blad med skarpe tenner. Storneslen er enkjønnet, slik at hann- og hunnblomstene sitter på separate planter.
Stornesle har gjennom tidene blitt brukt til mat, drikke, folkemedisin og tekstiler.
Bastfibrene i neslestilkene har blitt brukt til å veve tøy av helt tilbake til år 600.
Undersøkelser bekrefter at brennesle har nesten like høyt antioksidantnivå som blåbær. Antioksidanter er kjent for å ha en helsefremmende effekt.
Brennesle er også en god kilde til vitaminer og mineraler, og regnes som en av de mest næringsrike plantene i naturen. Bladene inneholder karoten (forløper for vitamin A), vitamin B2 (riboflavin), B5 (pantotensyra), vitamin K1 og vitaminC. Brennesle er rik på klorofyll og mineraler, jern, fosfor, kalsium, kalium, magnesium, mangan, sink, silisium , bioflavonoider (styrker C-vitaminopptaket) og flere aminosyrer. Mer informasjon om næringsstoffer i brennesle http://www.matvaretabellen.no/brennesle-raa-06.118
Tidlig på våren er en god tid for sanking, da inneholder faktisk brennesle opp til tre ganger så mye proteiner som kål. Etter midtsommer avtar innholdet av vitamin C i planten. Når neslen har blomstret ferdig i september tørker man neslefrøene og bruker de som mat. Neslen sankes med saks og hanske. Brenningen forsvinner ved å dyppe planten i kokende vann et par minutter. Forvellingsvannet brukes.
Dette er planten som kan gi de dyre superpillene konkurranse.
På grunn av at den inneholder jern, vitamin C og klorofyll er den bra å bruke ved jernmangel.
Revmatikere bør spise brennesle fordi den er mineralrik og revmatisme spiser opp mineraler i kroppen. Brennesle har også gunstig virkning på dannelsen av morsmelk hos ammende mødre.
Den brukes også som et sammentrekkende middel mot kraftige menstruasjonsblødninger
og uregelmessig menstruasjon.
Brenneslen har blodrensende egenskaper. Den driver gifter ut av kroppen når den stimulerer nyrene til å øke urinutskillelsen.
Brennesle inneholder histamin og flere studier har vist at bruken av denne urten har medvirket til mindre plager blant mennesker med pollenallergi. Den har også blodtrykksenkende virkning.
Brennesle kan brukes til behandling av f.eks. astma, dempe symptomer på pollenallergi og høysnue, bronkitt, influensaforebyggende, klare lunger og luftveier, hemoroider, urinveisplager, nyrestein, tarmkatarr, diaré, magesår, diabetes, leddbetennelser (artritt), revmatisme, tannkjøttbetennelser, halsbrann, munnherpes og diverse hudplager. Brennesle er blodrensende,styrkende,basegjørende,avsyrende,infeksjonshemmende, styrker hud-hår og negler.
Du kan spise planten eller drikke te av den. Til å forebygge blære eller nyrestein er det bra å drikke te regelmessig.
Roten av brennesle skal også være effektiv i behandlingen av forstørret prostatakjertel (BPH).
Friske brennesleblader kan forvelles og brukes i supper og stuinger. Forvellet brennesle kan fryses ned i porsjonspakninger og brukes gjennom hele vinteren, som et allsidig næringstilskudd.
Nesleblader er også fine å tørke. Oppbevar tørket brennesle i en tett boks med blader og skudd så hele som mulig, slik at smaken holder seg godt. Knus bladene til pulver og bruk et par spiseskjeer daglig i maten. Bladene er fine å bruke til urtete, som er en styrkende drikk, som gjerne kan drikkes daglig.
Brennesle kan dessuten inntas som friskpresset saft eller som tinktur. Av brenneslerot kan lages et avkok, eller den brukes i form av tinktur eller flytende ekstrakt. Preparater med brenneslerot brukes først og fremst ved forstørret prostatakjertel, og ved hudlidelser og allergi.
Fibrene i plantens stengler har vært brukt til tekstilfremstilling, til et mykt, fint stoff som ble kalt nettelduk.
Fibrene er kortere enn de man får fra linplanten, men blir behandlet omtrent på samme måte.
Fibrene fra brennesle ble også brukt til å lage fiskegarn, og når de ble oppmalt kunne man lage papir av dem. Som fargeplante gir bladene en fin grønn farge, mens røttene gir gulfarge.
Som en ingrediens i kosmetikk er brennesle fin å bruke Nesle er en god kilde for silisium som er et viktig mineral for hud, hår og negler. Den virker rensende, sammentrekkende, sårhelende, betennelseshemmende, stimulerer hårveksten, hjelper ved flass og kløe i hodebunnen, uren hud, eksem, sår og forbrenninger.
En håndfull brennesle i badevandet virker opfriskende og fremmer blodsirkulasjonen.
Vi bruker den blant annet i CHARLOTTES SPESIALSJAMPO.
Brennesle som får ligge i vann og gjære gir et kraftig gjødselvann, som kan brukes både til grønnsaker og prydplanter. Man lar neslene ligge i vannet i omkring to uker før planterestene siles fra og fortynnes med mer vann, før den brukes på plantene. Å bruke neslevann som gjødsel på for eksempel tomater, gir et utmerket resultat. Du kan også legge en neve med brennesle i gropa hvor du planter bl.a. tomater.
Hvis du lar neslebladene ligge i vann bare noen dager, får du et sprøytemiddel, som er effektivt mot bladlus og meldugg. Brennesle ble i tidligere tider brukt som insektmiddel innendørs. Den ble strødd i soverom og fjøs for å holde loppene unna, eller ble satt i en vase i spiskammeret for å holde fluene borte.
Til bladlus: Plukk 100 g brennesle, legg det i 1 liter vann i noen timer, sil og sprøyt umiddelbart. Fin på roser og tomater, samt andre planter og trær angrepet av bladlus.
Bruk hansker og saks når du plukker brennesle, Piggene som brenner når vi tar på brennesle, blir ødelagt av koking og tøking. Bladene samles om våren, da neslen er mest næringsrik. Etter midtsommer avtar C vitamininnholdet.
OPPSKRIFTER MAT
BRENNESLE TE:
Hell 2,5 dl vann over en toppet teskje med friske eller tørkede blader og la det trekke i ca 10 min.
Drikk 3 kopper om dagen på våren eller gjennom hele vekstsesongen hvis du ha høysnue.
Holder seg i kjøleskap i opptil 2 uker.
BRENNESLEJUICE
Ha en neve brennesleskudd eller bare blader alene,
saften av 1 sitron og 3-4 dl vann/farris i en blender.
Kjør det et minutt på maks hastighet.
Kan smakes til med ørlite salt, evt. kjøres en omgang med noen friske mynteblader eller sitronmelisse
UTRENSENDE TE
Mot vårslapphet kan en fire ukers brenneslekur anbefales som en vårrengjøring av kroppen.
Den vil rense ut avfallstoffer og gi fornyet energi. Start med en kopp nytrukket brenneslete hver morgen,
på fastende hjerte og 2 kopper til i løpet av dagen. Drikk i små slurker
1ss friske brennesleblad - finkuttet
1ss friske løvetannblad - finkuttet
1 ss friske bjørkeblad - finkuttet
Hell kokende vann over bladene og la trekke i ca 5 minutter.
Sil teen over i en kopp.
Rør i f.eks 1 ts. Manukahonning.
NESLEPESTO
150 gr nye brennesleskudd
¾ dl. olivenolje
1 hvitløkbåt
50 gr. l pinjekjerner eller hasselnøtter
50 gr. revet parmesan
en klype havsalt
eventuelt litt pepper
eventuelt litt sitron
Skyll og forvell neslene. Siles.
Kjør alt untatt oljen i hurtigmikser og tilsett oljen litt etter litt mens mikseren går, til passe konsistens.
TIL PASTA
Rundt 100 g hakket brennesle
1 fedd hakket hvitløk,
Ca 1/2 boks creme fraîche
1 dl vann
ca 1,5 dl revet parmesan
Salt og pepper
Sitronsaft
Stek hvitløk og brennesle i olje. Ha i resten av ingrediensene,
og kok til passe tykk saus.
Smak til med salt, pepper og sitronsaft.
Bland med pasta og avslutt med parmesan.
ITALIENSK BRENNESLE- OG HVITLØKSSUPPE
1 liter grønnsaksbuljong
250 g unge nesleskudd
8 hvitløksbåter
4 salvieblad (eller ramsløk, matsyre o.a.)
1 ss hvetemel
4 store skiver grovt brød
Skrell hvitløken, båtene skal være hele.
Nesleskuddene klippes til ca 4 cm lengder.
Kok opp buljongen og ha i hvitløk, nesle og salvie. Kokes 10 minutter.
Fjern hvitløksbåtene. Kjør suppen i en kjøkkenmaskin eller stavmikser.
Rør hvetemelet i suppen.
Kok videre noen minutter på moderat varme.
Brødet deles i terninger som stekes gyldne i smør eller margarin.
Eller hvis du vil unngå fett: Legg skivene i brødristeren, og lag terninger når det er ferdigristet.
Fordel brødterningene i hver tallerken og øs suppe over.
BRENNESLESUPPE MED KOKOSMELK
2 liter brennesleblader
1 løk, kuttet
1 fedd hvitløk
1 chili, kuttet
150g søtpotet
1 ss kokosfett
1ss grønnsaksbuljong
1 boks koskosmelk
ca 1 liter vann
Smak til med salt og pepper
eventuelt ingefær og/eller gurkemeie
Smelt fettet og ha i løk, hvitløk, chili og søtpotet. La surre i 3 min.
Ha i brennesle, vann og buljong.
Rør om og la småkoke i ca 5 min til søtpoteten er myk.
Bruk stavmikser eller kjør suppen i kjøkkenmaskin.
Ha i kokosmelken, varm opp suppen igjen og smak til med salt og pepper.
NESLESUPPE MED POTET
120 gr. renset nesle
100 gr. rå revede poteter
1 liter kraft
2 ss. smør
salt, pepper og muskat etter smak
Kok opp vannet. Ha i renset og vasket nesle
Damp neslen under lokk til den er mør ( ca. 5-10 min )
Bruk kokevannet i suppen. Hakk neslen
Kok opp kraft. Riv potetene på rivjern direkte opp i den kokende suppen
Kok noen minutter til suppen jevner seg
Ha i hakket nesle og la det få et oppkok
Ha i smør, pepper, salt, muskat etter smak.
SMÅ RUNDSTYKKER
4 dl surmelk
20 gr. gjær
1 ts. urtesalt
1 dl. friske findelte brennesler
ca 300 gr. finmalt speltmel
Ca 150 gr. grovt speltmel
Gjæren røres ut i fingervarm melk. Neslene og urtesaltet tilsettes.
Melet eltes i deigen. Heves ca 30 min og formes til ca. 20 små rundstykker.
Stekes i ca. 30 minutter ved 200 grader.
eller som brød
GROVBRØD
2 dl findelte nesleblader
2,5 dl kefir,
5 dl vann, kaldt
25 g gjær
500 g siktet speltmel,
500 g grovmalt speltmel,
1 ts salt
Bland gjæren godt ut i vann og kefir. Tilsett nesler og salt.
Melet eltes godt inn.
Juster med litt ekstra vann eller mel, til du får en myk og elastisk deig.
Settes til heving i 1-2 timer til deigen er dobbelt.
Del den i to og form til to brød.
Stekes ved 225 grader i 45 minutter
NESLESNIPPER
ca 1 – 2 dl knust brennesle
5 dl yoghurt naturell
50 gram gjær
50 gram smør
1 ts salt
1 ss flytende honing
2 dl havregryn
8-9 dl siktet spelt
Rør sammen brennesle og yoghurt og la det hvile i omtrent 15 minutter.
Smuldre gjær i bakebollen.
Smelt smøret, tilsett yoghurten og varm til fingervarm.
Rør ut gjæren i væsken.
Rør inn salt, honning, havregryn og mel og elt til en fast deig.
Dekk til deigen og la den heve i 40 minutter.
Elt deigen lett og trill den ut til en pølse, omtrent 40 cm lang.
Del den på skrå til trekanter, og legg på et stekebrett med bakepapir.
Etterhev i en halvtime.
Pensle med vann og dryss på havregryn.
Stek midt i ovnen på 225 grader i 15 - 20 minutter.
OPPSKRIFTER HUD OG HÅR