Vinterkarse (Barbarea vulgaris)

 

Vinterkarse er en av de første plantene som dukker fram om våren. og vokser så villig at planten er svartelistet.
Den er flerårig og overvintrer under snøen med en grønn bladrosett.
Vinterkarse er en urt i korsblomstfamilien Brassicaceae og er i slekt med sennep og kålvekster
som blant annet blomkål, rosenkål, brokkoli, grønnkål, pepperrot og reddik.
Vinterkarse smaker som sine grønne slektninger, og kan dampes, surres i smør, kokes, wokkes og stues.

Vinterkarse er en lett gjenkjennelig plante. Planten blir 30-80 cm høy.
Stengelen er opprettet, bladene dyp grønne, glatte og glinsende.
Bladene er taggete og hjerteformet. Blomstene sitter i klaser og er små og gule.

Bladene er rike på vitamin C, tre ganger så mye som i appelsiner, og de inneholder også provitamin A, i tillegg til sennepsolje som gir den karakteristiske kålsmaken.

Frøkapslene inneholder små frø med smak av karse.

Vinterkarse er appetittvekkende, magestyrkende, motvirker skjørbuk. ormedrivende, sårhelende og urindrivende,

Først plukkes de nye bladene – rosettene tett på bakken - som kommer opp om våren.
De er deilige til salater eller dryss på brødskiven – et fint alternativ til ruccola
Senere begynner planten å gå i blomst, og mens knoppene fortsatt er grønne,
så kan du høste vinterkarse-brokkoli i store mengder.
Blomsterknoppene ser ut som bitte små brokkolibuketter,
når de er på sitt fineste plukkestadium: tett i tett i toppen av en stilk.
Spises rå i salat og råkostretter. De er deilig lett smørstekt eller kokt raskt i saltet vann.
Eller du kan hakke den med i omeletter og paier.  Lettvint, godt og sunt.

Bladene til vinterkarse får etter hvert en besk smak, derfor bør bare de yngste skuddene og bladene brukes.
Det fine med vinterkarse er at nye bladrosetter dukker opp utover høsten,
slik at man kan ha tilgang til ferske skudd helt fram til snøen legger seg.
Hvis man koker eldre blad i 5-10 minutter blir de mildere og kan brukes som grønnsak,
men man bør da helle bort kokevannet.

Vinterkarse er opprinnelig en fremmed art som i løpet av vel 300 år har funnet innpass i store deler av landet.
Man regner med den kom inn med importerte gressfrø.
Først fant den seg til rette som ugress i enger, men nå er den blitt en del av vårfloraen på tørre bakker,
i veiskråninger, berg og skrenter og på skrotemark, der den kan dominere helt,
og hvor den fortrenger både vanlige og mer sårbare arter.
En enkeltplante kan produsere mellom 1000 og 10000 frø på en sesong.

 

OPPSKRIFTER


Vinterkarse med soyasaus og hvitløk

1 rød chili
1 hvitløksfedd
1 liten pose vinterkarse
1 ss smør
1 ss soyasaus
1 ss østersssaus
1 ts sesamfrø
1 ss nøytral olje
Pepper

Skyll og rens vinterkarsen, rist av vannet
Hakk chili, knus hvitløksfeddet
Varm en panne med nøytral olje over ganske høy varme
Stek chili og hvitløk i noen sekunder, tilsett vinterkarse og la karsen falle sammen
Hell over soyasaus og østerssaus
Tilsett smør og rør om
Dryss over sesamfrø og smak til med pepper innen servering


Stekte nesler og vinterkarse med sesam

1 l friske nesleskudd
12 knopper vinterkarse
2 ss olivenolje
½ ts kvernet pepper
2 ts sesamolje
1 ss sesamfrø
2 ss frisk gressløk

Skyll neslene og vinterkarsen godt i rennende kaldt vann og fjern rusk og urenheter.
Bruk plasthansker, så du ikke brenner deg.
Klem ut så mye vann som mulig, eller bruk en salatslynge for at de skal bli tørre.

Varm en stekepanne med olivenolje, tilsett neslene og vinterkarsen og fres dem til de faller sammen.
Tilsett det meste av gressløken og hell alt på en tallerken.

Dryss over litt salt og kvernet pepper,
drypp over noen dråper sesamolje og topp med ristede sesamfrø.
Dryss over resten av gressløken og pynt gjerne med ville blomster.



Hors d’oeuvre med vinterkarse

Både unge skudd, blader og blomster på vinterkarse kan brukes.
Finhakk 2 ½ dl kokt vinterkarse og en liten løk
Bland det hele og legg det i en skål.
Dekk med skiver av hardkokt egg.
Server med en dressing av olje, eddik, salt og pepper.

 Grønn stuing

Lag først hvit saus
Smelt 1 ss smør eller margarin i en kjele og dryss over 2 ss hvetemel.
Spe blandingen med 4 dl melk og kok opp.

De som ikke tåler hvetemel eller melkeprodukter
kan lage hvit saus av cashewnøtter eller solsikkefrø:
½ dl cashewnøtter eller solsikkefrø finmales i foodprosessor.
Tilsett 2 ss maisennamel og litt salt. ½ l buljong eller vann tilsettes litt av gangen.
Kok sausen i 10-15 minutter.

Unge skudd av vinterkarse kokes myke i lettsaltet vann.
Hell over den hvite sausen, gjerne tilsatt en egge-plomme, en fløteskvett, litt salt og litt sitronsaft.

 

lotte felixKommentar